Først vil vi i BALU takke alle familier og barnehager som til nå har ønsket å bidra til forskningsprosjektet vårt. Vi er veldig takknemlige for at dere bruker tid på å dele informasjon og erfaringer med oss, slik at vi sammen kan bidra til ny og viktig kunnskap om små barn med autisme.
Vi startet opp med testing av de første deltagerbarna i slutten av november 2018. Alle barna vi har møtt til nå har vi fått lov til å besøke i barnehagene deres. Både det at vi har fått utføre testingen på et sted barna kjenner godt, og at barnehagepersonale eller foreldre er med sammen med oss på testingen, har nok vært med på å bidra til at testdagen har opplevdes som trygg og fin for barna. Våre erfaringer er at også foreldre og barnehagepersonalet synes det er gøy og spennende å få et innblikk i hvordan vi gjennomfører testingen.
Når vi kommer til barnehagen har vi med oss to kofferter fulle av forskjellig utstyr. Dette er fordi vi bruker så mange ulike type leker som en del av testingen vår. Barna vi har møtt til nå synes at vi har med oss mye spennende som det er gøy å se på og å leke med! Vi har også med en PC og litt forskjellig datautstyr som brukes til EEG- og eye-trackingdelen av studien. Det krever en del tålmodighet og oppmerksomhet fra små barn å være med på EEG- og eye-trackingstudier. Noen av barna vi har møtt til nå har hatt lyst til å være med og synes dataspillet og bildene vi viser på PC-skjermen er spennende, mens andre har vært mer skeptiske og ikke ønsket å være med på denne delen av studien. Det er viktig for oss at testingen vi gjør gjennomføres på barnas premisser, så da har vi valgt å avslutte og heller fortsette med noe annet.
At foreldre og/eller barnehagepersonalet er med på testdagen har gjort at vi har fått god hjelp til å lese barnas behov for pauser, noe som har vært til veldig hjelp for oss. Vi har også fått mye god hjelp til å motivere barna til å gjennomføre de ulike delene av testingen. Dette har til sammen bidratt til at vi har fått samlet inn så mye testdata som mulig, samtidig som barnas behov har blitt ivaretatt til det fulle. Vi er derfor veldig takknemlige for at foreldre og barnehagepersonalet ønsker å stille opp og hjelpe oss. Dette gjelder både gjennom telefonsamtaler i forkant av testingen hvor vi får vite litt om barnet slik at vi kan tilrettelegge best mulig, og den hjelpen vi får på selve testdagen.
Nå håper vi at vi får inn enda flere deltagerfamilier som ønsker å bidra til forskningen vår, før vi starter på en ny testrunde av alle deltagerne ca et år etter at første testing ble gjennomført. Vi i BALU gleder oss både til å møte nye barn og til å etterhvert møte ”gamle” barn igjen!
Først vil vi i BALU takke alle familier og barnehager som til nå har ønsket å bidra til forskningsprosjektet vårt. Vi er veldig takknemlige for at dere bruker tid på å dele informasjon og erfaringer med oss, slik at vi sammen kan bidra til ny og viktig kunnskap om små barn med autisme.
Vi startet opp med testing av de første deltagerbarna i slutten av november 2018. Alle barna vi har møtt til nå har vi fått lov til å besøke i barnehagene deres. Både det at vi har fått utføre testingen på et sted barna kjenner godt, og at barnehagepersonale eller foreldre er med sammen med oss på testingen, har nok vært med på å bidra til at testdagen har opplevdes som trygg og fin for barna. Våre erfaringer er at også foreldre og barnehagepersonalet synes det er gøy og spennende å få et innblikk i hvordan vi gjennomfører testingen.
Når vi kommer til barnehagen har vi med oss to kofferter fulle av forskjellig utstyr. Dette er fordi vi bruker så mange ulike type leker som en del av testingen vår. Barna vi har møtt til nå synes at vi har med oss mye spennende som det er gøy å se på og å leke med! Vi har også med en PC og litt forskjellig datautstyr som brukes til EEG- og eye-trackingdelen av studien. Det krever en del tålmodighet og oppmerksomhet fra små barn å være med på EEG- og eye-trackingstudier. Noen av barna vi har møtt til nå har hatt lyst til å være med og synes dataspillet og bildene vi viser på PC-skjermen er spennende, mens andre har vært mer skeptiske og ikke ønsket å være med på denne delen av studien. Det er viktig for oss at testingen vi gjør gjennomføres på barnas premisser, så da har vi valgt å avslutte og heller fortsette med noe annet.
At foreldre og/eller barnehagepersonalet er med på testdagen har gjort at vi har fått god hjelp til å lese barnas behov for pauser, noe som har vært til veldig hjelp for oss. Vi har også fått mye god hjelp til å motivere barna til å gjennomføre de ulike delene av testingen. Dette har til sammen bidratt til at vi har fått samlet inn så mye testdata som mulig, samtidig som barnas behov har blitt ivaretatt til det fulle. Vi er derfor veldig takknemlige for at foreldre og barnehagepersonalet ønsker å stille opp og hjelpe oss. Dette gjelder både gjennom telefonsamtaler i forkant av testingen hvor vi får vite litt om barnet slik at vi kan tilrettelegge best mulig, og den hjelpen vi får på selve testdagen.
Nå håper vi at vi får inn enda flere deltagerfamilier som ønsker å bidra til forskningen vår, før vi starter på en ny testrunde av alle deltagerne ca et år etter at første testing ble gjennomført. Vi i BALU gleder oss både til å møte nye barn og til å etterhvert møte ”gamle” barn igjen!
Hvordan er språklæring hos barn med autisme?
Av: Miriam Strøm Natvig
Publisert: 12.04.2021
Nylig publiserte prosjektlederen i BALU en artikkel om språkutvikling hos barn med autismespekterforstyrrelsen. Hos disse barna utvikler ofte språket seg noe senere enn hos barn med typisk utvikling, men følger ellers et relativt likt mønster. Et viktig trekk ved denne utviklingen, er at ordforrådet barn utvikler avhenger av omgivelsene. Det er fordi de som snakker mest med barnet, for eksempel mor og far, bruker ord som handler om personer, steder og ting de har rundt seg når. Hos barn med en typisk utvikling er derfor ordene som brukes hjemme litt forskjellige fra de som brukes i barnehagen, og forskerne ville finne ut om dette også gjelder barn med autisme.
For å finne ut av dette, fikk både foreldre og barnehageansatte i oppgave å kartlegge hvilke ord barnet brukte innenfor ulike kategorier ved hjelp av et spørreskjema. Deretter sammenlignet forskerne listene for å se om ordene som barna brukte hjemme var de samme som de brukte i barnehagen, eller om det var en forskjell.
De fant en forskjell. Nesten to tredeler av barnas ordforråd var avhengig av omgivelsene de befant seg i. Det vil si at to tredeler av ordene de brukte hjemme, brukte de ikke i barnehagen, og omvendt. Bare litt over en tredel av ordene barna brukte, var ord de brukte både i barnehagen og hjemme. «Petter», et av de barna som var med i studien og som brukte relativt få ord, sa for eksempel bil, ball, sau, vann, rosiner og banan hjemme, mens han sa hund, støvler, sko, vann, ball og vann i barnehagen. Av de til sammen 10 orden han sa hjemme og i barnehagen, var det altså bare to ord (vann og ball) han brukte både hjemme og i barnehagen.
Kunnskap om denne forskjellen i barnas ordforråd, gjør det lettere å legge til rette for at barn med autismespekterforstyrrelse kan lære flere ord. I tillegg viser det at det er mulig å få et bedre bilde av barnas ordforråd ved å kartlegge barnas språk både i barnehagen og hjemme.
Forskningsartikkelen kan leses her: https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.563925/full.