Først vil vi i BALU takke alle familier og barnehager som til nå har ønsket å bidra til forskningsprosjektet vårt. Vi er veldig takknemlige for at dere bruker tid på å dele informasjon og erfaringer med oss, slik at vi sammen kan bidra til ny og viktig kunnskap om små barn med autisme.
Vi startet opp med testing av de første deltagerbarna i slutten av november 2018. Alle barna vi har møtt til nå har vi fått lov til å besøke i barnehagene deres. Både det at vi har fått utføre testingen på et sted barna kjenner godt, og at barnehagepersonale eller foreldre er med sammen med oss på testingen, har nok vært med på å bidra til at testdagen har opplevdes som trygg og fin for barna. Våre erfaringer er at også foreldre og barnehagepersonalet synes det er gøy og spennende å få et innblikk i hvordan vi gjennomfører testingen.
Når vi kommer til barnehagen har vi med oss to kofferter fulle av forskjellig utstyr. Dette er fordi vi bruker så mange ulike type leker som en del av testingen vår. Barna vi har møtt til nå synes at vi har med oss mye spennende som det er gøy å se på og å leke med! Vi har også med en PC og litt forskjellig datautstyr som brukes til EEG- og eye-trackingdelen av studien. Det krever en del tålmodighet og oppmerksomhet fra små barn å være med på EEG- og eye-trackingstudier. Noen av barna vi har møtt til nå har hatt lyst til å være med og synes dataspillet og bildene vi viser på PC-skjermen er spennende, mens andre har vært mer skeptiske og ikke ønsket å være med på denne delen av studien. Det er viktig for oss at testingen vi gjør gjennomføres på barnas premisser, så da har vi valgt å avslutte og heller fortsette med noe annet.
At foreldre og/eller barnehagepersonalet er med på testdagen har gjort at vi har fått god hjelp til å lese barnas behov for pauser, noe som har vært til veldig hjelp for oss. Vi har også fått mye god hjelp til å motivere barna til å gjennomføre de ulike delene av testingen. Dette har til sammen bidratt til at vi har fått samlet inn så mye testdata som mulig, samtidig som barnas behov har blitt ivaretatt til det fulle. Vi er derfor veldig takknemlige for at foreldre og barnehagepersonalet ønsker å stille opp og hjelpe oss. Dette gjelder både gjennom telefonsamtaler i forkant av testingen hvor vi får vite litt om barnet slik at vi kan tilrettelegge best mulig, og den hjelpen vi får på selve testdagen.
Nå håper vi at vi får inn enda flere deltagerfamilier som ønsker å bidra til forskningen vår, før vi starter på en ny testrunde av alle deltagerne ca et år etter at første testing ble gjennomført. Vi i BALU gleder oss både til å møte nye barn og til å etterhvert møte ”gamle” barn igjen!
Først vil vi i BALU takke alle familier og barnehager som til nå har ønsket å bidra til forskningsprosjektet vårt. Vi er veldig takknemlige for at dere bruker tid på å dele informasjon og erfaringer med oss, slik at vi sammen kan bidra til ny og viktig kunnskap om små barn med autisme.
Vi startet opp med testing av de første deltagerbarna i slutten av november 2018. Alle barna vi har møtt til nå har vi fått lov til å besøke i barnehagene deres. Både det at vi har fått utføre testingen på et sted barna kjenner godt, og at barnehagepersonale eller foreldre er med sammen med oss på testingen, har nok vært med på å bidra til at testdagen har opplevdes som trygg og fin for barna. Våre erfaringer er at også foreldre og barnehagepersonalet synes det er gøy og spennende å få et innblikk i hvordan vi gjennomfører testingen.
Når vi kommer til barnehagen har vi med oss to kofferter fulle av forskjellig utstyr. Dette er fordi vi bruker så mange ulike type leker som en del av testingen vår. Barna vi har møtt til nå synes at vi har med oss mye spennende som det er gøy å se på og å leke med! Vi har også med en PC og litt forskjellig datautstyr som brukes til EEG- og eye-trackingdelen av studien. Det krever en del tålmodighet og oppmerksomhet fra små barn å være med på EEG- og eye-trackingstudier. Noen av barna vi har møtt til nå har hatt lyst til å være med og synes dataspillet og bildene vi viser på PC-skjermen er spennende, mens andre har vært mer skeptiske og ikke ønsket å være med på denne delen av studien. Det er viktig for oss at testingen vi gjør gjennomføres på barnas premisser, så da har vi valgt å avslutte og heller fortsette med noe annet.
At foreldre og/eller barnehagepersonalet er med på testdagen har gjort at vi har fått god hjelp til å lese barnas behov for pauser, noe som har vært til veldig hjelp for oss. Vi har også fått mye god hjelp til å motivere barna til å gjennomføre de ulike delene av testingen. Dette har til sammen bidratt til at vi har fått samlet inn så mye testdata som mulig, samtidig som barnas behov har blitt ivaretatt til det fulle. Vi er derfor veldig takknemlige for at foreldre og barnehagepersonalet ønsker å stille opp og hjelpe oss. Dette gjelder både gjennom telefonsamtaler i forkant av testingen hvor vi får vite litt om barnet slik at vi kan tilrettelegge best mulig, og den hjelpen vi får på selve testdagen.
Nå håper vi at vi får inn enda flere deltagerfamilier som ønsker å bidra til forskningen vår, før vi starter på en ny testrunde av alle deltagerne ca et år etter at første testing ble gjennomført. Vi i BALU gleder oss både til å møte nye barn og til å etterhvert møte ”gamle” barn igjen!
En PP-rådgiver forteller
Av: Oda Melsnes Løvaas
Publisert: 05.02.2021
En viktig del av BALU-prosjektet er å kartlegge hva slags tilbud og oppfølging som gis til barn med en autismespekterdiagnose, og hva slags hjelp familiene deres ønsker. I den forbindelse har Oda Melsnes Løvaas snakket med Kjersti Melsnes, som er rådgiver i pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og har videreutdanning med fordypning i autismespekterforstyrrelser.
Hva er din bakgrunn?
Jeg er utdannet førskolelærer, som nå heter barnehagelærer. Videre har jeg master i spesialpedagogikk, som jeg senere bygget på med videreutdanning i klinisk pedagogikk med fordypning i autisme og ADHD. Før jeg begynte å jobbe i PPT jobbet jeg på barneskole og i barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.
Hva er PPTs rolle i arbeid med barn med autismespekterforstyrrelser?
Hvis ikke diagnosen er oppdaget før barnehagestart, er ofte PPT inne og observerer, har møte med foresatte og barnehage og utreder barnet når det har begynt i barnehagen. Gjennom dialog med foresatte og barnehage blir barnet henvist til BUP for å bekrefte eller avkrefte mistanken om en autismespekterforstyrrelse. Når utredningen er ferdig, er PPTs rolle å veilede de ansatte i barnehagen og på skolen.
Har PPTs tilnærming til barn med autismespekterforstyrrelser endret seg noe de siste årene?
PPT følger med på forskning, og holder seg oppdatert. Mangfoldet innenfor autismespekteret er like stort som hos barn med normal utvikling, og det er viktig å se på både styrker og utfordringer hos alle barna vi møter. Det er funksjonsnivået til det enkelte barnet som skal gi rammer og mål, både i barnehagen og i skolen. Det gir en pekepinn på hva slags tilnærming som vil være best for barnet, og hvilke tiltak som evt skal settes inn. Menneskeverdet er det viktigste for oss, at hvert barn skal kunne utnytte sitt potensiale, ha mål og få til å bli den beste utgaven av seg selv. Det at barnet har en medvirkende rolle i sin utvikling og læring er derfor viktig.
Hvordan jobber PPT med overgangen fra barnehage til skole for barn som har en autismespekterforstyrrelse eller er i utredning?
Vi jobber veldig tett med barnehagen i forkant, og i overgangen fra barnehage-skole. Allerede tidlig på høsten året før de skal begynne har de en plan for hvordan overgangen skal gjennomføres. Man vet at barn innen autismespekteret ofte har vansker med endringer, endringer av rutiner og overganger. Et viktig tiltak er å møte skolen, og hvis mulig læreren, slik at man forsikrer seg om at barnet føler seg mest mulig trygg. Vi jobber mye med at det skal være inkludering, og at barnet skal være mest mulig inne i klasserommet, for at barnet skal oppleve en tilhørighet i klassen sin og en deltakelse i fellesskapet. Samtidig er det ikke noe fasitsvar på hva som er den beste løsningen. Det er når foresatte, skolen og PPT jobber sammen, at overganger og endringer fungerer best. Stemmen til barnet og foreldrene er viktig.
Hva vil du si er viktige forutsetninger for at de minste barna med autismespekterforstyrrelser skal fungere godt på skolen?
Det er viktig at alle er en del av et fellesskap, barn lærer av hverandre uavhengig av hvilken utfordring de har. At de er i samhandling med andre elever og voksne som gir tilbakemeldinger og bruker språket, og setter ord på hendelser, følelser og kroppsspråk.
I skolehverdagen er det viktig å ha dagsplaner, å visualisere forventinger og ha fokus på overganger. Det er også viktig med tett oppfølging av en trygg voksen, og å bruke konkreter i all undervisning. Barnet egen stemme er også viktig - hva interesserer dem? Hvordan lærer de best? Hva har de lyst til å lære? Det er de voksne som må lage planer og progresjon ut fra barnets stemme og behov.